the american dream

I dag var min første dag som junior på Woodrow Wilson High School. Husker du den følelsen, da du var liten og første dag på barneskolen sto for tur. 1.klasse sekken på ryggen og et hjerte som pumper hundre ganger raskere enn normalt... Spørsmål som kommer jeg til å få meg venner, er det mye lekser eller hvordan er lærerne mine? La meg fortelle deg det, i dag fikk jeg den "førsteklasse" følelsen igjen. Jeg har aldri gått på en skole med så mange mennesker før. Jeg mener, hallo, lunsjen vår er delt opp i A, B, C og D lunsj fordi den megastore kantina ikke har plass til alle på en gang. Det er mye folk det! Jeg hadde trolig ikke overlevd i dag, hadde det ikke vært for Brandon (kjæresten til en venninne av meg her). Han var en engel og fulgte meg til hver eneste time ettersom jeg ikke har peiling hvor alle rommene.  

Hvilke fag tar jeg? AP US History, Psykologi, Fysikk, Biologi, Spansk 2, PE Girls Atlethics, Pre-Cal og Aquatic Sciense.. Alle fagene har massevis av lekser, alt for mye for meg ettersom det allerede er mye når alt foregår på engelsk. Så, derfor skal jeg bytte to fag, mot fag som ikke har like mye lekser, slik at året mitt her ikke skal begraves i lekser. Jeg kommer trolig til å bytte ut PE Girls Atlethics og psykologi, mot kunst og engelsk.

Nå er jeg nettopp blitt ferdig med første innleverings lekse til neste AP US History time. Slenger med et bilde av Nik, meg og Natalie i skoleuniformene våre. God natt!

- Kisses from the US

Kort om Austin-turen, suksess? får og si det på mitt morsmål(trøndersk), åhærregudbortkastatid.. nok om det.

< Kakebaking med Kaitlin ("søstenbarnet" mitt).. hvem kan motstå en tekstmelding fra Kaitlin -Best cousin ever!!: "baking party at my house tonight!!! what's you're favorite dessert?" Vell, ikke jeg iallefall. Resultatet: Brownies og is! .. men nå er det sovetid her, ska opp klokken åtte i morgen - garagesale with the church.

- Kisses from the US

Okei, så jeg får vell starte dette innlegget med å si unnskyld til de som ikke har hørt fra meg på en uke og for kommende skrivefeil grunnet søvnmangel.. det er så mye som foregår hele tiden, og på slutten av dagen er jeg for sliten til å gjøre noe som helst. men nå er det vell på tide å fortelle litt om hvordan reisen gikk og hvordan jeg har det nå..

Kvelden før jeg dro, kom Audun til hotellet for å være med meg for siste gang på omlag ett år.. min søte kjære tok buss fra drøbakk til oslo, og tog videre til gardermoen bare for å være med meg siste kvelden i norge, noe jeg setter utrolig stor pris på, ettersom han er en av de jeg kommer til å savne mest av alle.. det var virkelig tøft å si "hade, snakkes om ett år" til en person jeg har vært med 24/7 i ett halvt år nå! skype is my savior!

Reisen over til statene tok evigheter, men når vi først var framme i Dallas, Tx, virket det ikke så lenge likevell.. Vi fløy først til London, hadde en time fra og komme oss til det ene flyet til det andre flyet, noe som er ALTFOR LITEN tid på en så stor flyplass med så mye folk!! Videre tok vi fly til Houston, Tx. Og selvfølgelig er jeg en av den sorten som ALDRI klarer å sove sittende... Etter vi landet i Houston hoppet vi på en buss som skulle ta oss til Dallas.Neste morgen hadde vi en orientering før våre vertsfamilier kom å plukket oss opp.

Rundt halv tre sto familien min nede i resepsjonen, klar for å møte meg. I det øyeblikket jeg så vertsbroren min å skjønte at Nå var de her fikk jeg virkelig sommerfugler i magen. Jeg bare sto der å så på de! (heldigvis dyttet en av de norske venninnene mine meg framover, slik at jeg måtte gå å hilse på de).

Familien min består av to familier.. Familie nr 1: Donna (mum), Mark (dad), Haley (sister), Natalie (sister), Tara (sister) og Nik (brother). Familie nr 2: Julie (mum), Randy (dad), Haley (sister), Natalie (sister) og tre søsken til som æ ikke har møtt enda. Så.. jeg bor onsdag og annenhver helg til familie nr 2.  Vanskelig? em, ja..

(familie nr 1 fra venstre: donna, haley, natalie, nik, meg og mark)

Nå slukkes lysene her i Dallas, for i morgen skal jeg på dagstur til Austin, Tx med en av de andre utvekslingsjentene fra Norge.

- Kisses from the US

20 dager - 480 timer - 28800 minutter - 1728000 sekunder til tårer, hulking, kjærlighetserklæringer fra familie og kjæreste. 20 dager - 480 timer - 28800 minutter - 1728000 sekunder + til Eirin og jeg går ombord på flyet fra Norge. Første landing er London. 20 dager - 480 timer - 28800 minutter - 1728000 sekunder ++ flyr videre vi videre til Houston, Texas. 20 dager - 480 timer - 28800 minutter - 1728000 sekunder +++ til starten av et nytt år med ny familie og nye venner. 20 dager - 480 timer - 28800 minutter - 1728000 sekunder ++++ til starten av the american dream.  

Eneste spørsmålet er, hvor skal jeg bo? Mange av mine nærmeste AFS venninner har fått vertsfamilie, og vet derfor hvor de skal bo. Jeg må innrømme at det er litt kjipt å ikke ha fått familie enda, men på en annen side ligger det en viss spenning i det å ikke ha noen peiling om hvor jeg havner. Man får ta det med en klype salt og prise seg heldig over at en i det heletatt får muligheten til å reise!

- Gry Silje

Dette er den første posten på min nye blogg ;)